Wednesday, 24th May 2017

Bits


99 måter å bruke en kokosnøtt #14


A kid swinging on Funafala

EN HUSKE!

Barna bruker dette kokosnøttreet på Funafala, en av Funafutis øyer, som en huske! Bare omlag tre familier lever permanent på Funafala, en 40 minutters båttur fra Fogafale, Funafutis hovedøy. Imidlertid kommer mange familier for å tilbringe helgen på denne vakre øyen og få en pause fra den urbaniserte og overbefolkede hovedstaden.

Turister kan leie Kaupule (de lokale myndighetene) huset og bo der i noen dager for å oppleve hvordan hverdagslivet er på denne lille isolerte øya, der det ikke er en eneste butikk!

Bits


99 måter å bruke en kokosnøtt #8 – #13

En lokal og søppelfri piknikk!

Å dra på piknik er et veldig populært tidsfordriv på Tuvalu. Man kan gå med venner, familie eller kollegaer (og i dette bittelille samfunnet er ofte kollegaen både en venn og i familien…og omvendt). Man kan gå til et spesielt fint sted på øya man bor på, eller til og med velge en helt annen øy for anledningen.

Man trenger egentlig ikke å ta med seg noen ting. Man kan bare gå å se etter kokosnøttkrabber i buskene (#8) eller prøve lykken med spydet i lagunen (egentlig en slags miniarmbrøst). Så kan man grille alt på stranda på et bål av tørre kokosnøttskall ($9). Man trenger ikke engang ta med seg grilltang, man kan jo bare bruke middelen av et palmeblad! (#10)

Og om det starter å regne kan kokosnøttbladene også brukes til å beskytte bålet mot regnvannet (#11).

Hvis man blir tørst, kan man bare ta seg en grønn kokosnøtt fra ett av trærne og drikke den søte kokosnøttjuicen rett fra nøtta (#12) før man starter å lage talerknene til måltidet av kokosnøttbladene (#13).

Simsalabim! En helt lokal og søppelfri piknikk!!

Bits


Norwegians got the cheapest petrol in Europe

Bits


Takk til Olav Brostrup Muller

LO leder Roar Flåthen trekker LOs støtte til klimaforliket (og vår felles framtid) fordi han mener det er for dyrt...

I dag kom Olav Brostrup Muller med en fantastisk pressemelding i Grovt Sagt spalten i Klassekampen som jeg må dele. Den omhandler selvfølgelig LOs nyeste klimapolistiske utspill og heter:

LO tar ansvar:

Miljøtiltak

Pressemelding, 11.06.11

Landsorganisasjonen (LO)

Youngsgt. 11, 0180 Oslo

Til redaksjonen,

Det har den siste uken festet seg en oppfatning i media om at LO og Roar Flåthen har snudd i klimapolitikken. Dette er ikke riktig: Vi har bare gjentatt de synspunkter vi alltid har hatt. Faktisk var de fleste av våre klimasynspunkter ferdigformulerte allerede på slutten av 1800-tallet – så den kan dere jo tygge litt på…

LO mener bare at vi er nødt til å praktisere klimaforliket på en slik måte at det ikke rammer verdens mest miljøvennlige industri.

Heldigvis har vi ingen slik industri her hjemme, så vi risikere heller ikke at den rammes. Dette gir oss et viktig strategisk utgangspunkt, som vi er nødt til å prøve å beholde.

I tillegg har LO utarbeidet en rekke forslag til miljøtiltak:

KULTURLANDSKAPSVERN

Ved hjep av en blanding av asfaltering og utplassering av giftdeponier i tregrensa, vil problemene med gjengroing trolig være løst. Et slikt løft vil også sikre norske arbeidsplasser i byggeperioden, samt norsk kjemikalieindustri.

LUFTKVALITET

Mange av våre medlemmer plages av allergi, særlig om våren. Dette kan vi effektivt gjøre noe med: LO går inn for å videreutvikle norske smelteverk til å også produsere asbeststøv som så kan drysses over norske parker og skoghold fra lav høyde. Hvis trær og busker dør, har vi kommet et langt skritt i rikitg retning av å utrydde pollenallergi en gang for alle.

KUTT i UTLANDET (DIV.)

Vi må ha realistiske mål om hva som er praktisk mulig å kutte hjemme i forhold til hva man oppnår ved å bidra til kutt ute. For eksempel er det vanskelig for oss i Norge å utrydde beltedyret (det dreper regnskog!). Dessuten er slike beltedyr , i motsetning til tapir, kke alltid like interessert i å resirkulere papir (dette har vi forstått utfra illustrasjonene på en rekke pappkartonger her på kontoret). Beltedyret må bort, ferdig med det.

Sånn.

Fornøyde nå?

Jeg sier takk til Olav Brostrup Muller i Klassekampen lørdag 11.6.11 for å gi meg en god latter og sier som Olav Elgvin i samme avis – JEG SENDER DEG GJERNE NOEN BØKER ROAR!

Bits


Dumme hunder: Pattedyr på Tuvalu

De eneste pattedyrene på Tuvalu (i tillegg til mennesker) er griser, katter, rotter og hunder.

På Funafuti, den overbefolkede hovedstaden, er det grisehus overalt – utenfor husene, på begge sider av flystripa og, for de heldigste grisene, langs veien med utsikt utover den blå lagunen.

Grisen er en viktig del av den tuvalske kulturen. Hører vi grisehyl i nabolaget, vet vi at det er en viktig markering eller fest på gang. Grisene slaktes, grilles og spises ved viktige felles anledninger og fester (om det er med øysamfunnet eller med menigheten), for bryllup, begravelser, bursdager og andre festligheter. Er man rik, har man mange griser og spesielt på Funafuti der griseforbruket er tre ganger høyere enn på de ytre øyene.

From the Household Income & Expenditure Survey (HIES) 2010

Kattene er, her som i resten av verden, nyttige når det kommer til å holde rottene unna. Vi har en selv. Hun elsker søppelkassen og dersom vi har spist fisk, kan vi være sikre på at fiskebeina er spredd utover kjøkkengulvet morgenen etter. Vår katt liker imidlertid ikke rotter, for rotta lever fremdeles, i beste velgående, i kjøkkenskuffen.

Og så er det hundene da – noen holdes som kjæledyr – andre ikke…og hundene i den siste kategorien gjør ikke akkurat livet bedre på Funafuti. Noen hunder oppholder seg nesten permanent på flystripa (noen ganger må flyene tilogmed ta en ekstra runde over lagunen før bakkemannskapet klarer å jage alle hundene vekk) og mange av disse angriper mennesker.

Hundeflokkene løper rundt på øya og finner de en stakkars tispe med løpetid, blir det ikke ro å få på mange dager. Hundene dreper hverandre, bokstavelig talt, over muligheten til å formere seg. Menneskene på sin side, gjør sitt beste for å stilne bjeffingen for godt.

Politiet på Funafuti har hatt flere mislykkede kampanjer mot hundeflokkene. Hundene samles og skytes på stranden ved søppelfyllinga, der likene ligger til tidevannet skyller dem vekk. På noen av de ytre øyene, som Nukulaelae, har de lokale myndighetene (kaupule) lagt ned totalforbud mot hunder. Det er ingen dårlig idé – spesielt ettersom dette landet ikke har en eneste veterinær – og dermed ingen mulighet til å kontrollere hundepopulasjonen (for ikke å snakke muligheten  til å ta vare på dem – dersom de skulle bli syke…)

Bits


99 ways to use a coconut #7

Kai kai, Moi moi (eat eat, sleep sleep) is not an uncommon expression.

SLEEPING!

Sleeping is an important part of life on Tuvalu. It is the ultimate time killer – if you don’t have anything to do, if you have eaten too much, if you are too hot or if you are just bored – JUST SLEEP – siesta can be at any time of the day!

Tuvalu is situated just south of the equator and the sun is always shining right upon us. This makes the heat another challenge. So at any time between nine and four can be so hot (and even hotter if there is no wind) that you actually can’t do anything but to lay down and relax if you don’t want to collapse of water shortage or a heat-stroke (this is especially true for us Palagis – foreigners), and what can then be better than a nice hammock in the shadow of two coconut trees?

But take care: After-lunch-sleeping is extremely addictive;)

Sleeping is also an integrated part of the social life. The many functions often lasts until the early morning and sometimes during several days. To the functions, the familys function kit includes a basket of food and drinks, a mat (papa – made of pandanus) and pillows (!). When the food is consumed and the speeches are made, the children and those who are tired can go to sleep for a bit and then continue the party when they are more rested.

Manuia Tepo (good night)!

Bits


99 ways to use a coconut #6

Dette er en moderne versjon av den tradisjonelle måten å høste regnvann på på Tuvalu. Den gamle måten er illustrert i tyske Dr. Gerd Koch i boken The Material Culture of Tuvalu fra 1961. På den tiden het gikk øystaten under navnet Ellice Islands som var britisk protektorat fra 1892 og koloni fra 1916 – 1978.

Bits


99 måter å bruke en kokosnøtt #5

Lag kokosnøttmelk!

Kokosnøttmelk har inntatt verdens kjøkken. I Norge og i største delen av den vestlige verden kjenner vi kokosnøttmelk best slik:


Magi på boks – kokosnøttmelken er en enkel måte å forvandle selv den mest kjedelige middagsrett til en suksess. Enkelt, vel og merke, bare for oss rike mennesker som er like avhengig av penger og supermarkedet som vi er avskåret fra naturen. Den tradisjonelle måten å lage kokosnøttmelk på er, imidlertid, litt mer komplisert og for ikke å glemme, mye mer tidskrevende.

Først må du klatre opp i et kokosnøttre og hente kokosnøttene (2-3 holder for en middag). Så river du av det ytre skallet, slik at du bare har den lille harde kokosnøtten som vi kjenner fra butikkene igjen. Deretter deler du kokosnøttene i to med en kniv, heller ut vannet og bruker kokosnøttrasperen til å raspe ut kjøttet inni. Når du har tømt alle halvdelene kan du presse ut saften med en liten nettingklut – og dette er den harde karbonfrie måten å lage kokosnøttmelk på (om du ikke importerer kokosnøttene da…såklart.)

Bits


99 ways to use a coconut #4

Todi

Det er flere ting på kokosnøttreet som kan brukes enn bare kokosnøtten. For eksempel brukes saften eller todien i treet til mange ulike formål som leskedrikk, alkohol, man kan lage sirup, bruke det isteden for melk eller som hevemiddel i all type matlaging. Kokosnøttmelk og todien er essensielle i tuvalsk matlaging. Som sirup er for eksempel en kilde til sukker, en matvare tuvalere tradisjonelt sett ikke hadde tilgang til før britene entret øystaten.

Så for å få tak i denne hendige kokosnøttsaften, må man lage et kutt i en av grenene. Derfra henger man en bladbit, som fungerer som trakt. Denne bladbiten leder ned i flasken som man henger rundt grenen. Flasken fylles opp i løpet av dagen. Et kjennetegn på en egnet tuvalsk ektemann er om han kan kutte kokosnøttgrenen riktig, slik at man kan få todi.

Bits


99 ways to use a coconut #3

Germinated coconut

I Europa spiser vi som regel bare den brune kokosnøtten. Vi deler den i to biter, drikker juicen og spiser det hvite kjøttet. Oftest smaker det ingenting, men vi får hvertfall følelsen av at vi spiser noe tropisk. På Tuvalu spises til og med den spirende kokosnøtten. Kulen inni blir ofte kalt Tuvalsk eple. Men spis ikke spiren utenfor skallet, bare kjøttet!

Det er mange måter å spise den spirende kokosnøtten på. Man kan for eksempel bake den med todi (saften som kan tappes ut fra kokosnøttreet) og sukker. Så baker du alt sammen og retten du får heter UTANU.

En annen mate er å raspe alt kjøttet (både spirende kokosnøtter og vanlige) og så blande det med todi. Så putter man alt sammen i fryseren og spiser det som en salat, eller VAITE – på Tuvalsk.

Det er mange andre måter å spise den spirende kokosnøtten på, men disse er de to vanligste.

Bits


99 ways to use a coconut #2

A member of the Nukufetau community

Fredsmegleren – historien om Laka

Kokosnøtter har vært en viktig del av tuvalsk kultur siden tidenes morgen. I noen tilfeller har nøtten vært helt avgjørende for å beholde ro og orden på øystaten. I går fikk vi høre historien om hvordan kokosnøtten kan fungere som fredsmegler på Tuvalu og hvorfor fargene til Nukufetau (en av Tuvalus 9 øyer) er rød og hvit.

En gang i gamle gamle dager oppdaget høvdingen på Nukufetau til sin forskrekkelse at en kriger hadde gått i land på øya hans. Krigeren var fryktingytende, med sin røde og hvite drakt og hodeplagg. Høvdingen ble nervøs. Han ville helst ikke ha noen problemer på øya. Krigeren så farlig ut, men høvdingen hadde en idé. Krigeren måtte  jo være tørst, ettersom han helt sikkert hadde reist langt. Så høvdingen bestemte seg for å sende sine to døtre med hver sin grillede kokosnøtt for å møte den røde og hvitkledde krigeren.

Da krigeren så de to vakre jentene komme mot ham, tok han av seg hodeplagget og ble med dem opp til høvdingen. Det viste seg at krigeren het Laka og hadde kommet helt fra Tonga. Faren hans, kongen på Tonga, hadde for mange barn og hadde sendt sine sønner ut for å finne andre øyer å herske over. Slik gikk det. Laka ble en del av øyrådet og hersket på Nukufetau helt til han ble døde i et slag på Nui noen år senere. Og dette var historien om hvordan høvdingen av Nukufetau ungikk et blodig møte med Laka. Siden dette har fargene til øya Nukufetau vært rød og hvit – alt på grunn av en snartenkt høvding og to koksnøtter.

Her har vi kanskje alle noe å lære…

(Historien ble fortalt oss av sekretæren for de eldstes råd (Falekaupule) på Nukufetau og er gjengitt etter beste evne)

Bits


99 ways to use a coconut #1

Her på Tuvalu brukes kokkosnøttreet til alt mellom himmel og jord – bokstavelig talt. I løpet av disse fem månedene, skal vi prøve å finne 99 måter å bruke denne allsidige planten på.

1. En paraply

Den enkleste måten å bruke kokkosnøttreet på er å bruke det som en paraply. Treet fungerer som beskyttelse enten det er mot sol eller regn. Men pass opp for løse kokkosnøtter!

PHVsPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9jb250ZW50PC9zdHJvbmc+IC0gZmFsc2U8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9jb250ZW50X2Fkc2Vuc2U8L3N0cm9uZz4gLSA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9jb250ZW50X2ltYWdlPC9zdHJvbmc+IC0gaHR0cDovL3d3dy53b290aGVtZXMuY29tL2Fkcy93b290aGVtZXMtNDY4eDYwLTIuZ2lmPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYWRfY29udGVudF91cmw8L3N0cm9uZz4gLSBodHRwOi8vd3d3Lndvb3RoZW1lcy5jb208L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9oZWFkZXI8L3N0cm9uZz4gLSBmYWxzZTwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2FkX2hlYWRlcl9jb2RlPC9zdHJvbmc+IC0gPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYWRfaGVhZGVyX2ltYWdlPC9zdHJvbmc+IC0gaHR0cDovL3dvb3RoZW1lcy5jb20vYWRzL3dvb3RoZW1lcy00Njh4NjAtMi5naWY8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9oZWFkZXJfdXJsPC9zdHJvbmc+IC0gaHR0cDovL3d3dy53b290aGVtZXMuY29tPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYWRfbGVhZGVyYm9hcmRfZjwvc3Ryb25nPiAtIHRydWU8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9sZWFkZXJib2FyZF9mX2NvZGU8L3N0cm9uZz4gLSA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hZF9sZWFkZXJib2FyZF9mX2ltYWdlPC9zdHJvbmc+IC0gaHR0cDovL3d3dy53b290aGVtZXMuY29tL2Fkcy93b290aGVtZXMtNzI4eDkwLTIuZ2lmPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYWRfbGVhZGVyYm9hcmRfZl91cmw8L3N0cm9uZz4gLSBodHRwOi8vd3d3Lndvb3RoZW1lcy5jb208L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hbHNvX3NsaWRlcl9lbmFibGU8L3N0cm9uZz4gLSB0cnVlPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYWxzb19zbGlkZXJfaW1hZ2VfZGltZW50aW9uc19oZWlnaHQ8L3N0cm9uZz4gLSAxNDQ8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19hbHRfc3R5bGVzaGVldDwvc3Ryb25nPiAtIGRlZmF1bHQuY3NzPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fYXJjaGl2ZV9wYWdlX2ltYWdlX2hlaWdodDwvc3Ryb25nPiAtIDIyMDwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2FyY2hpdmVfcGFnZV9pbWFnZV93aWR0aDwvc3Ryb25nPiAtIDIwMDwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2F1dG9faW1nPC9zdHJvbmc+IC0gdHJ1ZTwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2NhdF9tZW51PC9zdHJvbmc+IC0gZmFsc2U8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19jb250YWN0X3BhZ2VfaWQ8L3N0cm9uZz4gLSA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19jdXN0b21fY3NzPC9zdHJvbmc+IC0gPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fY3VzdG9tX2Zhdmljb248L3N0cm9uZz4gLSBodHRwOi8vQUpTbWl0aC5jby51ay9rbGltYXQvd3AtY29udGVudC93b29fdXBsb2Fkcy8zLWZhdmljb24ucG5nPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fZXhjZXJwdF9lbmFibGU8L3N0cm9uZz4gLSB0cnVlPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fZmVhdHVyZWRfaW1hZ2VfZGltZW50aW9uc19oZWlnaHQ8L3N0cm9uZz4gLSAzNzE8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19mZWF0dXJlZF9zaWRlYmFyX2ltYWdlX2RpbWVudGlvbnNfaGVpZ2h0PC9zdHJvbmc+IC0gNzg8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19mZWF0dXJlZF90YWc8L3N0cm9uZz4gLSBmZWF0dXJlZDwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2ZlYXR1cmVkX3RhZ19hbW91bnQ8L3N0cm9uZz4gLSAzPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fZmVlZGJ1cm5lcl91cmw8L3N0cm9uZz4gLSA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19nb29nbGVfYW5hbHl0aWNzPC9zdHJvbmc+IC0gPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29faGlnaGxpZ2h0c19zaG93PC9zdHJvbmc+IC0gdHJ1ZTwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2hpZ2hsaWdodHNfdGFnPC9zdHJvbmc+IC0gZmVhdHVyZWQ8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19oaWdobGlnaHRzX3RhZ19hbW91bnQ8L3N0cm9uZz4gLSAzPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29faGlnaHRsaWdodHNfaW1hZ2VfZGltZW50aW9uc19oZWlnaHQ8L3N0cm9uZz4gLSA3NTwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX2xvZ288L3N0cm9uZz4gLSA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19tYW51YWw8L3N0cm9uZz4gLSBodHRwOi8vd3d3Lndvb3RoZW1lcy5jb20vc3VwcG9ydC90aGVtZS1kb2N1bWVudGF0aW9uL3RoZS1qb3VybmFsLzwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX25hdl9leGNsdWRlPC9zdHJvbmc+IC0gPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fcmVjZW50X2FyY2hpdmVzPC9zdHJvbmc+IC0gIzwvbGk+PGxpPjxzdHJvbmc+d29vX3Jlc2l6ZTwvc3Ryb25nPiAtIGZhbHNlPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fc2hvcnRuYW1lPC9zdHJvbmc+IC0gd29vPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fc2luZ2xlX3Bvc3RfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PC9zdHJvbmc+IC0gMzgwPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fc2luZ2xlX3Bvc3RfaW1hZ2Vfd2lkdGg8L3N0cm9uZz4gLSAyODA8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb19zbGlkZXJfaGVhZGluZzwvc3Ryb25nPiAtIEFsc28gaW4gdGhpcyBzaXRlPC9saT48bGk+PHN0cm9uZz53b29fdGhlbWVuYW1lPC9zdHJvbmc+IC0gVGhlIEpvdXJuYWw8L2xpPjxsaT48c3Ryb25nPndvb191cGxvYWRzPC9zdHJvbmc+IC0gaHR0cDovL0FKU21pdGguY28udWsva2xpbWF0L3dwLWNvbnRlbnQvd29vX3VwbG9hZHMvMy1mYXZpY29uLnBuZzwvbGk+PC91bD4=