Hvorfor en varmere verden kan tilsvare et våtere arktisk

Arktis oppvarmer seg raskere enn resten av kloden, og som det gjør, forventes det å bli våtere. Men hvorfor? Hvilke mekanismer kan kjøre disse endringene?

En ny studie ser etter historie for svar, og undersøker hva som skjedde i regionen i en periode med oppvarming for rundt 8000 år siden. Forskningen finner bevis på at det i denne gamle tiden ble det vestlige Grønland blitt fuktigere, en trend som ofte er knyttet til økt nedbør. Studien viser videre at to forskjellige klimaprosesser kan ha bidratt til denne forhøyede fuktigheten. Prosessene er:

Som arktikken smelter, smelter sjøis, utsetter regionale farvann for sol, luft og økt fordampning.
Når planeten varmer, øker luftfuktigheten mer i områder nærmere ekvator. Dette skaper en ubalanse i global fuktighet, og til slutt trekkes fuktig luft fra lavere breddegrader inn i tørraren Arktis.
«Vi brukte geologiske bevis for å fastslå at begge disse prosessene sannsynligvis bidro til en økning i fuktigheten i Vestgrønland da regionen varmet opp raskt for 8000 år siden,» sier lederforsker Elizabeth Thomas, PhD, professor i geologi ved University of Buffalo College av kunst og vitenskap. «Som sådan kan begge prosessene være igjen i dag, noe som bidrar til mulige fremtidige økninger i arktisk fuktighet, og til slutt nedbør.»

«Vi har ikke lange eller detaljerte skriftlige oversikt over arktisk nedbør, så vi forstår ikke helt hvordan nedbør kan øke som følge av oppvarming,» sier hun. Det er et viktig studieområde, legger hun til, fordi «nedbør i Arktis har komplekse samspill med klimaet, og det påvirker også plantemiljøene og påvirker hvor raskt isbreene kan krympe.»

Studien ble utgitt denne måneden i geofysiske forskningsbrev av et team av forskere fra UB, University of Massachusetts og Northern Arizona University. Forskningen ble finansiert av National Science Foundation.

Ledetråder i lakebed gjørme

For å lære om klimagene i Vestgrønland analyserte forskerne lakebedmudder som dateres tilbake i tusenvis av år. Dette sedimentet inneholder organisk materiale – for eksempel gamle bladvoks, og forbindelser produsert av bakterier – som avslører informasjon om regionens klimatiske fortid.

Som Thomas forklarer, når det gjelder bladvoks, påvirker været det kjemiske innholdet i disse voksene på måter som forskere kan spore. Spesielt inneholder bladvoks små mengder av en sjelden form for hydrogen kalt deuterium, og konsentrasjonen av deuterium kan gå opp eller ned som respons på faktorer som fuktighet og nedbørsmønstre. (Et eksempel: I arktiske bladvoks varierer deuteriumkonsentrasjonen avhengig av om nedbør oppstod lokalt eller fra skyer som reiste lange avstander fra lave breddegrader for å ankomme i regionen).

Kjemikalier kalt forgrenede glyceroldialkylglyceroltetraetere (GDGT), produsert av bakterier, holder også ledetråder om tidligere klima. Sammensetningen av disse forbindelsene varierer avhengig av temperaturen i det omgivende miljø ved den tid de ble produsert. Som et resultat kan forskere bruke forgrenede GDGT til å rekonstruere forhistoriske temperaturtrender, sier Thomas.

Disse kjemiske indikatorene gjorde det mulig for Thomas ‘team å undersøke eldgamle og nedbørstrender i Vestgrønland som regionen varmer opp for 8000 år siden. Den nye forskningen var basert på bladvoks og forgrenede GDGT som ble funnet i en sedimentprøve som laget ekstrahert fra bunnen av Sikuiui-sjøen i Vest-Grønland.

«Disse kjemiske indikatorene er ganske nye verktøy, og de gjør oss i stand til å undersøke det gamle klimaet på måter som ikke var mulige før,» sier Thomas. «Vi kan bruke disse verktøyene til å undersøke hvordan luftfuktigheten svingte i en region for tusenvis av år siden, eller om stormer i et område oppsto lokalt eller langt unna. Dette er viktig fordi forståelsen av det som skjedde i antikken kan gi oss innblikk i hva som kan skje i dag som klimaet endres. «

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *